Elena

Elena, en Scientology Frivillig prest som for nylig vendte hjem til USA fra Haiti, forteller om sine erfaringer med å arbeide nattskiftet på General Hospitals intensivavdeling.

«Det var en gammel dame som var så tynn at man kunne telle knoklene hennes. Hun hadde nok ikke hatt det godt før jordskjelvet, og selv om det var noe virkelig galt, var det ikke egentlig noe legene kunne gjøre med henne, men legen besluttet å holde henne på sykehuset, han var redd for at hun ville dø hvis han skrev henne ut. Hun lå i sengen, øynene var lukket, hun spiste ikke og reagerte ikke på noe som helst. Jeg holdt om henne og matet henne – med små biter mat, stykke for stykke i håp om at det ville gjøre en forskjell.

«Da jeg kom tilbake neste dag var det første jeg så denne kvinnen som satt oppe i sengen sin med øynene vidt åpne. Jeg smilte til henne, hun smilte tilbake. Godt på vei til å komme seg.

En kveld da vi ventet ved sykehuset på bussen som skulle bringe oss tilbake til leiren vår, kom to menn kjørende på en motorsykkel med en bevisstløs gutt balanserende mellom seg. De la ham ned ved føttene våre og sa: «Gjør hva dere kan for ham» og kjørte vekk. Han så ut til å være rundt 10 år gammel. Han pustet knapt nok. Vi skyndtet oss å få hjelp fra en lege, som satte et drypp i barnet. Jeg holdt gutten da han plutselig åpnet øynene og gav meg et stort smil – i beste velgående. Enda et offer som klarte seg.»